Mennesker og hunder begynte å leve sammen for mange tusen år siden. Det er usikkert hvor menneskene temte de første hundene, men det er nærliggende å tro at hunder først og fremst ble temmet fordi de var nyttige under jakten. Arkeologiske funn viser at hunder har bodd sammen med mennesker i minst 15 000 år, kanskje så lenge som 40 000 år. Hundehold ble tidlig vanlig i Europa og Asia, men hunder kan ha blitt temmet flere steder i verden, til ulike tider.
Mer enn en jaktkamerat
Noen steder i verden ble hunder brukt til mat, selv om de nok var viktigst som medhjelpere under jakten. Hunder ble antakelig også brukt som beskyttelse mot rovdyr. En hund oppdager farer tidligere enn mennesker, ettersom hunden har mye bedre luktesans og hørsel enn oss. Derfor kunne hunden advare menneskene mot farer som nærmet seg, og hjelpe til med å beskytte stammen.
Da mennesket begynte med andre husdyr, ble hunden også nyttig som gjeterhund. Den kunne beskytte dyreflokkene mot rovdyr, og hjelpe eierne med å samle inn sauer, geiter og storfe. Gjeterhunder brukes fortsatt over store deler av verden, fordi de er raskere og flinkere enn mennesker når det gjelder å samle og lede dyreflokker.
En verdsatt venn
Det er ingen tvil om at hunden var verdsatt, for det er funnet mange hunder som er gravlagt med gravgaver, og overstrødd med oker, noe som ellers bare var forbeholdt for mennesker.
Tamhunder i Norge
Den eldste beviset for tamhunder i Norge er den såkalte varangerhunden, som stammer fra 5000-7000 år tilbake. Den har noen fellestrekk med dagens lapphunder og norsk lundehund, men det er vanskelig å si hvilken rase varangerhunden tilhørte.
Ulike hunderaser
Raseinndeling av hunder begynte ikke før på 1800-tallet. Det fantes selvsagt ulike hunderaser også før den tid, som var avlet fram for ulik bruk. Men det var først på slutten av 1800-tallet at det ble opprettet stambokregister over ulike hunderaser.
Hund og mennesker har tilpasset seg hverandre
Nå har mennesker og hunder levd sammen så lenge at vi faktisk har tilpasset oss hverandre. Blant annet kan vi kommunisere med hverandre på tvers av art, noe som er ganske spesielt. Hundeeiere kan tolke hundens bjeffing og lyder, og vite hva hunden vil. Hunder kan også lese menneskers kroppsspråk, og kan høre om eieren er glad, trist eller sint. Hunden kan tolke menneskers bevegelser og blikk, og hunder kan til og med forstå peking, selv om ingen hunder bruker peking når de skal kommunisere med andre hunder.